-
1 øretæve
(en -r) box on the ear;(fig: økonomisk) smack in the eye;(dvs for noget) take the rap;[ tage øretæverne i den rækkefølge de kommer] take things as they come. -
2 øretæveindbydende
-
3 øretæveindbydende
adj:[ han er øretæveindbydende] he gets one's back up. -
4 øret
(skrive seg noe bak øret) make a (mental) note -
5 øretæve
-
6 øret
adj -
7 øretæve
['ø-o,tæ-və] sb. -n, -r, -rneпощёчина -
8 oret
adj mity. -
9 vondt i øret
subst. (medisin) earache -
10 orek-orek
/oret-oret/ k.r(Java, Coll.) doodling, graffity. 2 doodle. -
11 ушастый
-
12 ear
I iə noun1) (the part of the head by means of which we hear, or its external part only: Her new hair-style covers her ears.) øre2) (the sense or power of hearing especially the ability to hear the difference between sounds: sharp ears; He has a good ear for music.) hørsel, gehør•- earache- eardrum
- earlobe
- earmark
- earring
- earshot
- be all ears
- go in one ear and out the other
- play by ear
- up to one's ears in
- up to one's ears II iə noun(the part of a cereal plant which contains the seed: ears of corn.) aksøreIsubst. \/ɪə\/1) øre2) (musikk, språk) gehør, øre, sans3) øre, hank, (feste)flens4) ( i avis) rammeannonse, rammeoppslagbe all ears ( hverdagslig) være lutter ørefeel one's ears burning bli varm om ørene ( overført) føle på seg at noen snakker om engain somebody's ear få noen til å lytte (til seg)give one's ears to\/for something gi\/betale hva som helst for noegive somebody a thick ear klappe til noen, gi noen en skikkelig ørefikgive a willing ear to lytte til, låne øre tilhave an ear for music eller have an ear for rhythm ha gehør, rytmefølelse, rytmesans, ha øre for musikk, være musikalskhave somebody's ear ha innflytelse, ha en persons oppmerksomhethave\/keep an\/one's ear to the ground holde seg godt informert, ha et åpent øre for hva som rører seg i tidenincline one's ear to something (villig) lytte til\/på, låne øre til noemake a pig's ear of something se ➢ pig, 1on my ear (irsk, kun om 1. person entall) småfullplay by ear ( om musikkstykke) spille etter gehøret\/hukommelsen, spille uten noter (overført, også play it by ear) føle seg frem, ta ting som de kommerpull somebody's ear eller pull somebody by the ear dra noen i øret, klype noen i øretring in someone's ears ringe i ørene på noen, gi gjenlyd\/gjenklang hos noenstop one's ears holde for ørene ( overført) vende det døve øret tilturn a deaf ear to vende det døve øret tilup to one's ears with something opp til ørene med noeIIsubst. \/ɪə\/( botanikk) aksbe in the ear stå i aksIIIverb \/ɪə\/( botanikk) danne aks, sette aks -
13 øre
I -n (-t), = (-r)эре (монета=1/100 кроны)II -t, -r1) ухо, ушная раковина2) слух3) ушко, ручка (кастрюли)ha åpent øre for noe — хорошо воспринимать что-л.
ha ens øre — пользоваться чьим-л. расположением (доверием)
ha en rev bak øret — разг. быть пройдохой
komme én for øre — дойти до кого-л.; услышать, узнать о чём-л.
låne én øre — выслушивать кого-л. с интересом
legge øre til noe — внимательно прислушиваться к чему-л.
vaske ørene på én (vaske én om ørene) — разг. надавать затрещин кому-л.
vende det døve øre:
б) игнорировать, не слушать, не обращать вниманияIII -et, -etдиал. намывать отмельIV -te, -tдиал.2) бредить, говорить в бреду -
14 dott
-en, -er1) клочок (шерсти), комок (ваты), охапка (сена), горсть (чего-л.), затычкаha (få) dott i øret — оглохнуть на короткий срок (от шума и т. д.)
2) обрывок, клочок (тучи), лёгкое облачко (тумана)3) разг. безвольный человек, тряпка -
15 öre
[²'ö:re]subst.эре -
16 deaf
def1) (unable to hear: She has been deaf since birth.) døv2) ((with to) refusing to understand or to listen: He was deaf to all arguments.) døv for•- deafness- deafen
- deafening
- deaf-mute
- fall on deaf ears
- turn a deaf ear todøvadj. \/def\/( også overført) døv(as) deaf as a post stokk døvdeaf in døv påfall on deaf ears ( om ord) falle for døve ørerturn a deaf ear to vende det døve øret til -
17 drum
1. noun1) (a musical instrument constructed of skin etc stretched on a round frame and beaten with a stick: He plays the drums.) tromme2) (something shaped like a drum, especially a container: an oil-drum.) trommel, valse, fat, sylinder, tønne3) (an eardrum.) trommehinne2. verb1) (to beat a drum.) tromme (på), slå på tromme2) (to tap continuously especially with the fingers: Stop drumming (your fingers) on the table!) tromme3) (to make a sound like someone beating a drum: The rain drummed on the metal roof.) tromme•- drummer- drumstick
- drum in/intotrommeIsubst. \/drʌm\/1) tromme2) ( militærvesen) trommeslager3) trommelyd, trommevirvel, tromming4) ( teknikk) trommel, valse, sylinder5) kar, fat, dunk, tønne6) ( telekommunikasjon) (tråd)spole7) ( i øret) trommehinne8) ( i øret) trommehule9) ( historisk) invitasjon til selskap10) (slang, amer.) enklere bar, bule, kneipe, nattklubbbeat the big drum ( overført) slå på stortrommenunmuffled drums udempede trommerwith drums beating and flags flying med vaiende faner og klingende spillIIsubst. \/drʌm\/1) ( skotsk) (lang smal) ås, kam2) ( også drumlin) moreneIIIverb \/drʌm\/1) tromme (med)2) banke på3) ( overført) dunke, banke4) (spesielt amer.) verve kunder, verve tilhengere, slå på trommen, agiteredrum out kaste noen ut av noe (skole e.l.), fordrivedrum something into someone eller drum something into someone's head banke noe inn i noen (vett e.l.)drum up tromme sammen, verve, mønstre, slå på trommen for -
18 earmark 1
subst. \/ˈɪəmɑːk\/1) merke i øret (på dyr), hakk i øret (på dyr), øremerke2) ( overført) kjennemerke, kjennetegn, øremerke -
19 ear-piercing
Isubst. \/ˈiəˌpɪəsiŋ\/hull i øret, hull i ørene, piercing i øretIIadj. \/ˈɪəˌpɪəsɪŋ\/øredøvende, gjennomtrengende, skingrende -
20 tune
tju:n 1. noun(musical notes put together in a particular (melodic and pleasing) order; a melody: He played a tune on the violin.) melodi, låt2. verb1) (to adjust (a musical instrument, or its strings etc) to the correct pitch: The orchestra tuned their instruments.) stemme2) (to adjust a radio so that it receives a particular station: The radio was tuned to a German station.) stille inn, avstemme3) (to adjust (an engine etc) so that it runs well.) trimme, justere•- tuneful- tunefully
- tunefulness
- tuneless
- tunelessly
- tunelessness
- tuner
- change one's tune
- in tune
- out of tune
- tune in
- tune upharmoni--------låt--------melodiIsubst. \/tjuːn\/1) melodi, tone2) ( hverdagslig) låt3) ( på instrument) stemming, harmoni4) ( språkvitenskap) intonasjonsmønster, setningsmelodi5) ( overført) harmoni, samklang6) ( gammeldags) (sinns)stemning, humørcall the tune slå an tonen, bestemmecarry a tune (amer.) synge rent, holde tonenchange one's tune eller sing another tune eller sing a different tune ta en annen tone, la pipen få en annen låtdance to someone's tune danse etter noens pipein tune stemtbe in tune with være i harmoni med, være i pakt med, være i samsvar med, harmonere med, passe sammen med være tilfreds med fungere bra medin tune with the times i pakt med tidenit goes to the tune of... den kan synges på melodien..., den går på melodien...keep in tune holde stemmingen hold tonen, synge rentnot be in tune ikke være samstemtout of tune ustemt i dårlig humørbe out of tune with ikke harmonere med, ikke være i pakt med, ikke være i samsvar med, ikke passe sammen med ha kommet på kant med ikke fungere medplay in tune spille rentput in tune stemmesing in tune synge rentIIverb \/tjuːn\/1) stemme2) (radio, også tune in) stille inn, innstille, avstemme3) ( overført) avstemme, avpasse, tilpasse4) ( poetisk) istemme, synge, nynne5) ( poetisk) la lyde, uttrykke i sang6) ( mekanikk) justere, trimme, tilpasse7) ( gammeldags) påvirkestay tuned (oppfordring i radio\/TV) vær med oss (videre)!, ikke skift kanal!be tuned (in) to passe sammen med, harmonere medvære lydhør overfor, være mottakelig fortune out stille seg utenfor, melde seg ut koble ut• when things get too difficult, she tunes outnår ting blir for vanskelige, kobler hun utslutte å høre etter, vende det døve øret tiltune up stemme stemme i, begynne å spille, begynne å synge (spøkefullt, om barn) sette i gang å hyle (teknikk, om motor) (fin)justere, (fin)innstille, trimme ( spøkefullt) varme opp
См. также в других словарях:
Oret — Oret … Wikipédia en Français
Oret — This name, with variant spellings Orrett, Oret, Orehead, Orred etc., derives from the Old English pre 7th Century personal name Wulfraed, a compound of wulf , a wolf, plus raed , counsel; hence, wolf counsel . The surname adopted from the… … Surnames reference
øretæve — ø|re|tæ|ve sb., n, r, rne; dele øretæver ud … Dansk ordbog
óret — óret2 m ( es/ as) contest, battle … Old to modern English dictionary
óret- — see orret , orrett … Old to modern English dictionary
øretæve — sejr på flere end 2 overskydende mål, se afklapsning, knusende … Sportsjournalistisk dansk ordbog
ORET — Oretano … Abbreviations in Latin Inscriptions
øretæveindbydende — ø|re|tæ|ve|ind|by|den|de ubøj. adj … Dansk ordbog
clericus et agricola et mercator, tempore belli, ut oret, colat, et commutet, pace fruuntur — /klerakas et agrikala et markeytar, tempariy belay, at orat kowlat et komyatat, peysiy fruwantar/ Clergymen, husbandmen, and merchants, in order that they may preach, cultivate, and trade, enjoy peace in time of war … Black's law dictionary
clericus et agricola et mercator, tempore belli, ut oret, colat, et commutet, pace fruuntur — /klerakas et agrikala et markeytar, tempariy belay, at orat kowlat et komyatat, peysiy fruwantar/ Clergymen, husbandmen, and merchants, in order that they may preach, cultivate, and trade, enjoy peace in time of war … Black's law dictionary
Clericus et agricola et mercator, tempore belli, ut oret, colat, et commutet pace fruuntur — Clergymen, farmers and merchants enjoy peace in time of war, so that they may preach, cultivate the soil, and trade … Ballentine's law dictionary
